Facern igjen

Hei på dere
Jeg har vært innom facebook tidligere på bloggen, og jeg tenkte jeg på ny skulle ta det opp men i en litt annen sammenheng. For det er vel ikke bare jeg som har en mor eller far som aldri har vært i nærheten av noe som heter twitter, msn, blogspot for den saks skyld. Det er en enorm forskjell mellom vår generasjon (oss unge og spreke)
og den forrige når det kommer til kommunikasjon over internett.
Det finnes vel også unntak i foreldregenerasjonen vår, som er på facebook eller andre nettsamfunn, men de er ikke i nærheten av å være like hyppige brukere som oss.
Vi ser et klart skille vår generasjon henger på nettsamfunn og blogger, mens for de eldre er det e-mail som gjelder, når det kommer til kommunikasjon på internett, helst vil de bruke internett så lite som mulig er min erfaring, telefon er alltid bedre.

Twitter er kanskje unntaket, her er voksne kanskje like ivrige, mens på facebook er det ungdommen som vanker mest.

Fordelen med slik kommunikasjon via internett og ulike nettsamfunn, er jo at det er en enkel vei å være sosial, og dele felles innteresser og kultur mellom landegrensene. Så kan vi jo lure på om dette er en bra eller dårlig ting? Deling av kultur kan så visst føre til mere fordommer, men det kan også å hjelpe oss å lære mer om de ulike kulturene og kanskje derofr hjelpe oss med å komme tettere sammen.
Et noe negativt aspekt er jo det presset som følger med, de som ikke er på facebook, kan føle seg utafor og man får et intenst press på at man må henge med på alt. Dette er kanskje noe som er et problem uansett? nettsamfunn eller ikke?

Mange mener at dette bidrar til at ungdom sitter mer inne og gjør ikke noe, det er jo ikke noe vits å dra ut med venner når du kan møte de online?
Min erfaring er det stikk motsatte, jeg tror vi bare blir mer sosiale og henger mer med venner av slike sosiale nettverk, det er lettere å komme i kontakt.

Ny bok

På tide med en ny bok er det ikke?
På skolen den siste tiden har vi lest en ny bok, og jeg valgte boken "jenta som lekte med ilden" av Stieg Larrson dette er den andre boken i en serie på tre. Boken kom ut i 2006.
I denne andre boken fortsetter vi historien fra bok nummer 1 "menn som hater kvinner", og vi følger igjen Lisbeth Sallander og Mikael Blomkvist. Lisbeth er nå en milliarder etter en veldig suksefull svindel, men etter liv i sus og dus verden rundt blir hun dratt inn i en drapssak når hun kommer hjem til Sverige, og må etterhvert ta et endelig oppgjør med sin fortid. Mikael Blomkvist blir også dratt inn i handlingen ved at de to som blir myrdet er sammarbeidspartnere til tidskriftet Millenium som Mikael jobber for. Saken de jobber med ommhandler kvinnehandel og Mikael tar opp kampen for å nøste opp de løse trådene i saken, og prøver også å hjelpe Lisbeth Sallander som nekter all form for kontakt med han.

Dette er en skikkelig god bok!
Jeg likte denne boken veldig godt, den er veldig spennende, og man vil nesten ikke gi slipp på den. Den har også sine rolige deler med blant annet romanse. Den er skrevet på et språk passer veldig i godt i denne sammenhengen, ikke veldig vanskelig og lese og man har god flyt. anbefales!